Helt enig! Selv har jeg ikke barn – er bare supertante så ofte jeg kan, og jeg ser jo selv at man er jo ikke 120 prosent "inne" i barna hele tiden. Når de har f eks barne-tv-tid, så er det fint å kunne lese avis eller sjekke mail eller hva som helst som også tåler å ligge litt. Plutselig er det noe som skjer slik at man må være helt til stede, men innimellom nyter man bare de små pusterommene som andre aktiviteter gir. Vi er jo aldri langt unna, verken fysisk eller i hodet
Ellers mener jeg at kvalitet ligger i kvantitet – jeg kan godt være sammen med mine tanteunger ei hel uke eller to i strekk, men all tida er jo ikke like fylt av alt mulig rart. Vi er bare sammen. Og det er jo bare utrolig flott